Agent 007

Dei to siste dagane har eg sett to James Bond-filmar, From Russia With Love og Goldfinger. Det er tre ting som slår meg. For det fyrste er James Bond ein arrogant jålebukk og for det andre så er det berre ein type kvinner i filmane; dei kyssbare. Med unntak av den stygge, middelaldrande russiske avhopparen som freistar å drepa Bond i From Russia With Love, er det knapt nokon kvinneroller med replikkar som ikkje endar opp med å klina med jålebukken. Ikkje ein gong dei som seier nei gjentekne gonger.

Det tredje som slår meg er at kvinnene i filmane, sjølv om dei er sexobjekt alle saman, nesten er tjukke samanlikna med damer i filmar i dag. Dei to Bond-filmane eg har sett kom ut i 1963 og 1964, altså for drøyt førti år sidan. Den gongen hadde damer rumper og pupper. Dei hadde til og med store rumper. Og hoftene kunne vera breiare enn skuldra. Dei liknar rett og slett meir på sånne damer som eg ser på stranda om sommaren, i dusjen i symjehallen, eller den dama eg ser i spegelen om morgonen. Eg vil ikkje tilbake til kyssedokkene på 60-tallet, men kan lova dykk ein ting: Etter revolusjonen skal filmane vera fylt av dissande rumper med cellulittar, og det skal vera bulk på magen på alle!